Når det er en mindre å komme hjem til...
Vi trodde at når vi kom hjem etter et år ute på eventyr skulle alt være ved det samme. Selvfølgelig har noen fått barn og andre fått kjærester og så videre, men i det store å det hele ville livet hjemme tilsynelatenede ha stått stille sammenliknet med det utrolig begivenhetsrike året vi har hatt. Trodde vi.

Det er ikke så lett å fortsette å skrive lystige røverhistorier om våre opplevelser ute på tur uten først å ta fortelle noe om en stor endring som har skjedd hjemme. 5. juli virket som så mange andre søndagsmorgener ute på havet, men denne var det så absolutt ikke. Vi satt på satellittelefonen for vår vanlige telefontid og ikke så lenge etterpå ringte Tallak. Den morgenen hadde vår gode og alltid energiske venn Roger Hauge gått bort. Det ble helt stille i båten da stort sett hele Atlanterhavsmannskapet mistet en meget god venn. Plutselig føltes det som om vi var så altfor langt fra land og hjemme. Vi skulle ha vært hjemme sammen med resten av gjengen som opplevde den samme meningsløsheten som vi gjorde langt til havs. Midt ute i Atlanterhavet vugget Ejdern videre over bølgene mens maktesløsheten grep oss. Det samme følte de nok hjemme, og det var jo der vi skulle ha vært. Begravelsen fant sted fire dager senere mens vi fortsatt kjempet oss østover i motvind. Vi var glade for at vi har hverandre og kunne dele sorgen og snakke om de gode minnene og de gode historiene. De hjemme har også vært flinke til å holde oss informert og det har blitt noen samtaler via Iridiumen.

Det har nok ikke helt gått opp for oss enda. Det kommer det kanskje ikke til å gjøre før vi besøker graven hans på Laget, eller kanskje når det ikke kommer en tekstmelding fra Roger om søndagsjazz på Blå, eller en gourmet middag, eller førpremiære på kino, eller bare en pils på Frokostkjellern. Han var virkelig flink til å finne på ting og dra alle vennene sine med seg. Det kommer ikke til å komme flere sånne meldinger. Det har kommet en stor forandring i livet vårt og ting kommer ikke til å være det samme når vi kommer hjem. Det kommer til å være et stort hull etter en som så altfor tidlig dro fra oss. Ejdern har mistet en dekksgutt og kokk. Mannskapet har mistet en god venn. Han skulle ha vært hos oss når vi kom hjem. Vi skulle ha vært hos han da han gikk bort.

Nå er det slik at Roger ville nok blitt forbannet dersom vi bare henger med hodet, og ikke lever i hans ånd. Derfor vil vi leve i hans ånd for å minnes ham og ære ham. Men Roger, vi savner deg. Vi har savnet deg siden vi dro hjemmefra og nå kommer vi til å savne det resten av livet.




 


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

Satelittelefon!
Vi har fått oss satelittelefon og har telefontid på søndager mellom 18.00 og 22.00 norsk tid. Ring oss (og bruk masse spenn) på 00881631639125. Ingen bekymringer dersom vi har glemt å skru den på takk :-)