Jeri - del 21
Etter noen dager ombord, med arbeidsleir og avrusning, fikk Ejderns mannskap turens første smell. Kanskje var det fordi vi hadde funnet et fantastisk sted som vi helst aldri ville dra fra, kanskje fordi vi for første gang fikk tatt og følt på at båt ikke var det mest praktiske fremkomsmiddelet, eller kanskje fordi vi har vært ute så lenge at hjemlengselen virkelig begynner å ta tak? Eller var det bare tidenes fyllenerver? Etter mannskapsmøte med påfølgende montering av Bose-høyttalerne og mini tekno-party på dekk, var psyken på plass igjen. Vi skal holde ut i denne balja en stund til.

Møtt av stormende klemmer og "Where have you been all this time?!" var det godt å være i land igjen. Vi gikk "stripa" og ble gjenkjent og påhilst overalt. Underlig at det er så fryktelig moro, men det handler vel om at det føles litt som å være hjemme.

Pga. større og større behov for terapi grunnet surfen, sjekket Ole inn på en Pousada (gjestehus) for noen dager. Håkon slang seg på, da han ville gjennomføre et kite-kurs. Det var sykt digg med en seng som stod stille, ferskvannsdusj, kjøleskap og internett i hengekøya. Et ferskvannstoalett kom også godt med da Ole måtte tilbringe en hel dag på do. Frosken som bodde i skåla ble han til slutt kompis med.

Dagene gikk i lunsjer og internett på Clube de Ventos (der Emil og Jon-Håkon tilslutt fikk det de trengte (milkshake og cola) uten å bestille), middager, ofte på Na Casa Dela eller Taverna (Jeris første restaurant), drinker hos vår venninne Ana på Pousada Mauricio og dans og moro på Planeta Jeri, Sky eller Mama Africa. Kveldene var riktignok ikke helt de samme, da Håkon var partypooper pga. kite-kurset. Ole fikk også prøvd seg som DJ på Sky Bar.

Vi har hatt en fryktelig hyggelig middag hos Itamar, som driver Planeta Jeri og Pousada Zenzala, der vi var med og handlet fisk og grillkull. Vi hadde en pre-avskjedsfest hos Monica og Juan Roberto, der vi spiste Feijao, en tradisjonell gryterett som kokes i to dager. Utrolig digg. Vi har blitt praia til å være modeller til fotosjut av en fyr som driver Jeris LP-sjappe. Han lager kostymer av søppel. Dette ble dessverre kansellert grunnet dårlig vær.

Det er vanskelig å luke ut høydepunktene fra oppholdet i Jeri, for de flyter liksom over i hverandre, men bryllupet vi ble invitert til er definitivt blant de fineste opplevelsene. Marcela inviterte oss altså til bryllupet til hennes gode venninne Carolina og hennes kommende mann Mauricio. Carolina jobber på Na Casa Dela, og har forøvrig jobbet på cruiseskipet Queen Elisabeth og har vært i både Trondheim. Bergen, Stavanger og Oslo. Mauricio er italiener og driver Pousada Mauricio. Bryllupet fant sted i hagen til Marcela og var superhyggelig. En homofil skuespiller spilte prest og vi nøt godt av drinker og småretter på huset. Håkon fikk igjen underholdt, til damenes store glede, og Ole ble uoffisielt kåret til kveldens best kledde (en tversover var alt som skulle til)

Rart hvordan et sted forandrer seg fullstendig med været, noe vi fikk oppleve da en forsmak av regnsesongen kom inn fra øst. Hovedgata ble forvandlet til bekk, og våre sysler som hadde bestått i å være på stranda og på bar, ble redusert til å bare være på bar. Det var akkurat en slik kveld, i regn, på bar, da en verditransport fra Fortaleza ankom. Etter nøyaktig 24 timer på reise (vekkerklokka hans gikk av like før han ankom) var Einar i forbausende god form. Lange klemmer og fukt i øyekroken fulgt av noen runder caiprinhas gjorde gjensynskvelden riktig så fin.

Med 20kg godsaker til oss i sekken (gled deg Tallak) var Einar julenisse. Ole har et snev av dårlig samvittighet, da hvertfall halvparten var til ham; noen kilo bøker, den digitale Leicaen, et stk. Olympus OM-1n og et lass med filmer. Men elektriske fluesmekkere, regulatorer, notatbøker og andre viktigheter gledet resten av mannskapet.

Einar fikk seg én natt i Pousada før han ble kastet ut i balja som lå og slang på svai. Rett i piggen for oppreing av køye gjorde ham litt uggen, men det gikk fort over. Einar fikk seg en liten smak av vårt paradisliv i Jeri, deriblant et annet høydepunkt, festen hos Marcela, Vanessa og Tacci. Det begynte med prat om en festival, en avskjedsfestival, med PA-Anlegg og flere musikere og venner invitert. Det skulle skje på mandag. Ble flyttet til tirsdag, så til onsdag, og så kansellert. Og deretter transformert til en "tranquile" kveld hos Marcela med våre "nærmeste". Vi tuslet opp bekken i høljende regn, ankom søkkavåte, men fikk varm dusj og hotellhvite håndklær som velkomst. Vi spilte gitar, drakk caiprinhas, danset og koste oss gløgg ihjel. Da en chilensk DJ plutselig bestemte seg for å hente utstyret sitt, og vi koblet opp Marcelas discokule ble kvelden fullkommen. Dagen derpå fikset Einar og Jon-Håkon nydelig eggerørefrokost mens Emil rydda kåken og vi ble bedt om å bli boende såfremt vi kunne fikse slik frokost hver dag.

Et lite morsomt apropos om Jeri forøvrig. Ole nevnte hans varemerke med hvite tennissokker i forrige artikkel, og det viser seg at de, sammen med slips, ikke bare gir oppmerksomhet... Leticia har nemlig mottatt hvertfall 5 spørsmål om Ole er homofil, eller faktisk først om hele båten var en gjeng med homofile, så redusert til om Ole og Håkon var homo. Vi burde kanskje ha lukta lunta da vi har fått i overkant mye oppmerksomhet fra Jeris homser. Derfor, hvis du tror du ville slitt dersom du ble oppfattet som homofil (det gjør ikke vi), ikke "dress up". Det er beach-wear som gjelder her. Og den trange bukse-moten som vi hadde i Norge da vi dro, er kanskje enda tydeligere enn slips og tennissokker :-) Uansett er vi veldig glad for å se at det er mye mer liberalt her enn vi hadde fryktet. Vi hadde nemlig hørt historier om "gay-bashing" i Brazil...

Vårt opphold i Jeri gikk mot slutten. Det var vel ikke akkurat slik at vi skulle rekke noe (Einar skal ikke hoppe av igjen før i Belem 1. mars) men vi følte oss kanskje mette, selv om tanken på å skulle dra fra paradis unektelig var vanskelig å tenke. Derfor tok vi med oss litt av Jeri, for å bøte på disse vanskelighetene; Marcela og Leticia.

Denne gangen har vi enten vært så treige med artikkelen, eller så raske med bildefremkalling at vi faktisk har noen analoge bilder i serien også. De som kan gjette hvilke, vinner en t-skjorte dersom vi har flere igjen når vi kommer hjem.



Kommentér

Ditt navn:

Kommentar:

Vennligst tast in koden nedenfor:

 

På Ana og Paulas veranda sover Ole halvsøtt.

_

Et herlig måltid.

_

_

_

Alt kler den smukke.

Vi fikk en lykkefjær av en dame med bart.

Monica var tannlege, og hadde tydeligvis smelt reggis på alle sine venner.

_

_

Julaften.

_

Na Casa Dela.

Nachspiel på sanddyna.

_

Vi hjalp noen musikere med å bære instrumenter hjem.

_

Riktignok ble Ole mobba for å være kelner, men som kveldens best kledde er det en pris han er villig til å betale.

Det er en kunst å se bra ut når man blir kastet ris på.

_

Vi traff Kai, som kjente cirka alle vi kjenner i Oslo.

Tacci.

_

_

Nabofamilien på besøk.

Marcelo ble også invitert til Sao Luis, han måtte jobbe.

Klikk på bildet for å se bildeserie med store bilder...

Paula.

Leticia og hennes kurv med røkelse og bikinis.

_

Hos Itamar og hans pousada Zenzala.

Jon-Håkon får instruks.

Gode venner.

På Kalanga, det feteste (og dyreste) hotellet i Jeri.

På Sky.

_

Dansekurs.

_

Julaften.

_

Froskene kom ut når det regna, hundrevis.

_

Ana insisterte på at det ikke lakk når det regna.

Taverna.

_

_

Victor.

På pousadan.

Emanuelle er 21 og har seilt alene fra Bretagne. Han liker snus.

Klare for bryllup.

Bryllup.

_

_

_

Betongkunstneren.

Ingeniør og DJ mekker anlegg.

_

Leticia.

Håkons publikum.

Utstyret på plass.

_

Frokost.

_

Storhandling før avreise.

_

Morrablues.

_

_

Ana får Emils "vel"brukte surfebrett.


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

Satelittelefon!
Vi har fått oss satelittelefon og har telefontid på søndager mellom 18.00 og 22.00 norsk tid. Ring oss (og bruk masse spenn) på 00881631639125. Ingen bekymringer dersom vi har glemt å skru den på takk :-)