Cumbuco, julefeiring, avskjed og Smukke Mand
Det var en gjeng trøtte kriminalitetsflyktninger som satte kursen rett mot Cumbuco etter å ha ankommet Fortaleza og Brasils faste kontinentsland. Vår opplevelse av Fortaleza oppsummeres best i saken "Diplomatiets Innsjekkingsdemoner og tentativ stump vold". Det meste vi så av byen kom nemlig fra en drosjebil eller marinaen vi lå i. Grunnen var nemlig det at alle vi møtte mente det var for utrygt å gå. I ettertid kan det vise seg at det ble siktet til området vi lå i, altså rundt havna. Kriminalitet rundt havneområder er typisk for enhver storby. Synd.

Da var det deilig å ha en toetasjers leilighet liggende og vente på oss i Cumbuco, en halv times kjøretur unna marinaen. Det var herlige Øystein som hadde fikset oss leiligheten i et overkommelig bytte om at han filmet området og lagde snutter til nettsidene til reiseoperatøren Dream Travel. Det er en ubeskrivelig følelse å komme til et slikt luksuskompleks etter lang tid til havs, derfor må vi nesten bare nøye oss med å nevne noe av det leiligheten inneholdt – 1. etasje: stor stue med åpen kjøkkenløsning og svær balkong med strand- og havutsikt, stor gasskomfyr, stort og KALDT kjøleskap, to soverom med tilhørende toalett, dusj og luftanlegg. 2. etasje: to balkonger, hengekøye, TV-stue, soverom med tilhørende toalett, dusj og luftanlegg. Naboleiligheten bestod av en hyggelig familie frå Stord, fire barn fra 8 til 19, mor og far. Takk for oppholdet!

Julen skulle feires og vi hadde allerede fått åpne to julegaver – den nevnte leilghet og Betty-Ann og Fredrik, Oles foreldre. De troppet opp med en strålende leiebil og spanderbuksene på, to par bukser de ikke tok av seg under hele oppholdet. Betty-Ann hadde til og med holdt stand med egenlagde ting på julemarkedet på Pers Brygge. Til inntekt for turen vår! Tusen takk fra alle oss, Betty-Ann, og takk til dere som kjøpte!

Dessverre var også julen ikke bare fylt med glede, men også indre tårer. I bytte mot alle gavene vi fikk måtte vi nemlig sende hjem noen julegaver i retur, to umistelige gaver kalt Harald og Øystein. Skoene våre ble med ett to nummer for store, og de har enda ikke krympet helt. Vi savner dere masse, gutta! Kom tilbake.

Noen hadde forresten glemt igjen et dødt dyr med pjuskete pels. Vi skal ikke nevne hvem det var. Men det var... neida. Det ville vært for nedrig. Til tross for at vi prøvde å ta vare på dyret så godt vi kunne, følte det seg veldig ensomt og trist for å ha blitt glemt igjen. Det var faktisk utrøstelig, og vi fant det i flere triste, og til dels skumle situasjoner, rundt omkring i leiligheten. Vi sendte dyret hjem med Betty-Ann og Fredrik og håper det har kommet tilbake til sin rettmessige eier.

I tristessen over vårt minskede mannskap ble en liten trøst at vi traff danskene Bjørn og Anders. De var der for å kite på verdens kanskje beste kitested, altså området rundt Cumbuco. Perler for norske svin med andre ord. Da Bjørn hadde halvlangt, blondt, bølgete hår og kitekropp, fikk han raskt det passende kallenavnet "Smukke Mand", noe som ble vår faste hilse- og avskjedsrutine. To veldig hyggelige drænger vi fikk lyst til å putte i gavesekken og ta med oss videre, men kitesesongen var over og de skulle videre til surfesesongen. Før våre nye venner dro fikk vi til et veldig hyggelig middagsselskap i Ejdern. Viva Havana!

Selve julaften fortjener nesten et avsnitt helt for seg selv, og det kommer nå. Ole og Håkon stod over grytene og disket opp en treretters, som underveis ble til en toretters. Nydelig, original, brasiliansk biff til hovedrett med sjokoladefondant til dessert. Juletreet var på plass i form av et palmeblad vi kunne spenne mellom taket og gulvet uten å surre det fast i noe som helst. Etter måltidet hadde vi avtalt at Emil, med sitt enorme skjegg og nissekostyme, skulle være julenisse for nabofamilien. Det fungerte veldig bra, selv om minstemann var litt skeptisk. Nisse-Emil overrasket familien med å si at han hadde enda en overraskelse utenfor utgangsdøra deres. Da hele familien fulgte etter nissen for å se hva det kunne være, smatt Jon-Håkon og Håkon over til deres balkong og spilte julesanger på munnspill og gitar da de kom inn igjen. Etter dette gikk vi faktisk rundt julepalmen og løysang "Så går vi rundt om en enebærsbusk-busk". Det er lenge siden, og for noen aldri, at vi har gått rundt juletreet. En tradisjon det kan tenkes har blitt borte i det hus har blitt til leiligheter og leiligheter har blitt mindre og mindre og man slettes ikke har størrelse til å ha nødvendig plass rundt treet. Dette oppfordrer herved Ejdern noen av dere til å skrive en hovedfagsoppgave om. Og apropos julegaver – tusen takk for alle fine bilder, musikksamlinger, skrivebøker, rett-i-koppen-sjokolader og masse annet fint! Stort bidrag til hjemlengselen. Det er jammen ikke lett å være på langtur med familie og venner som dere!



Kommentér

Ditt navn:

Kommentar:

Vennligst tast in koden nedenfor:

 

_

Norske aviser!

Ett av mange spanderbuksemåltid.

_

_

_

_

Enda en vestlendingsnabo på besøk.

_

_

_

Pinnekjøttet og hånd kuttes i den lokkale buttikken.

_

Vi treffer tyskere som har juletre i hagan.

_

_

Dette bilde ljuger. Ole faller et nanosekund etter.

_

Håkon og Ole kokkelerer på julaften.

_

Gave fra Maria! Perfekt timing.

Vår adventstake.

_

_

_

Nabofamilien på besøk.

Mor (Betty-Ann) tar gaveutdelingsansvar.

Fondant.

_

Ut på tur.

Noen kan sove overalt.

Vi fikk en kasse med Cubanske sigarer av Fredrik.

Klikk på bildet for å se bildeserie med store bilder...

Utsikten fra kåken.

_

_

Julegave fra Lyngør.

_

Takk for innsatsen!

_

_

_

Siste dagen...

Forlatt.

_

Linjepinnekjøtt med kjøpte pinner.

Lille julaften.

_

Pinnekjøttet fra Hjembu fikk bein å gå på.

Den Smukke Mand!

En ekte landkrabbe!

_

Anders.

Ole får instruks.

Han står a sæ sjøl!

_

Sjalottlauk.

Julepyntet bord.

Familien Brodersen hører på Jussi på balkongen og griner. Vi savnet hagleskudda Per Gunnar.

_

_

De to øverste etasjene til høyre!

_

Surprise!

Vi går rundt treet (palmen)

Gave fra Petter og Marthe som vi hadde hatt med oss fra Norge.

_

Vår julegave til Fredrik og Betty-Ann. Verdenspremiere.

_

_

_


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

Satelittelefon!
Vi har fått oss satelittelefon og har telefontid på søndager mellom 18.00 og 22.00 norsk tid. Ring oss (og bruk masse spenn) på 00881631639125. Ingen bekymringer dersom vi har glemt å skru den på takk :-)