Postekvatorial seilas
En atlanterhavsseilas, og kanskje spesielt den første, gir deg anledning til å krysse mange grenser, å sette nye personlige rekorder: flest nautiske mil seilt i ett strekk (1389 nm), flest dager uten å se land (17) flest dager i samme undertøy (7) og enn rekke andre mindre og større bragder. Men kanskje den viktigste av alle disse grensene var linjen, ekvator, som gjorde det vi har igjen av sprit i salongbordet til linjesprit, og som gjør oss til sjømenn, neptuns posse. Ulker.
 
Emil hadde forbredet en seromoni som skulle minne oss på hva vi hadde blitt. Han holdt en flott tale, som ble møtt med masse sjømannsaktige tilrop, og døpte oss til slutt i en blend av sjøvann fra begge sider av ekvator. Hele seromonien var veldig fin, og jeg følte meg faktisk mer som en sjømann etterpå, rart hvordan seromonier faktisk funker.
 
Til tross for at vi jo nå hadde saltvann i blodet, var det ikke fritt for at noen av oss kunne tenke oss land i sikte etterhvert, ikke minst fordi vinden hadde vært frustrerende, først var det lite av den, og så kom den opp i snuten på oss. Livet ombord gjennom denne tunge tiden handlet om seks ting: brus, sjokolade, kjeks, sjakk, middag og hvem som kunne bake størst brød. Brus, sjokolade og kjeks ble strengt administrert gjennom knallharde regler og lister som fikk rasjoneringen under krigen til å blekne. Sjakk ble tatt fram for første gang for å få tiden til å gå, og en turnering ble startet men ikke avsluttet.
 
Vi spiste fantastiske middager (jeg lurer på hvordan det blir å lage middag i et kjøkken som står stille?) de to nyest påmønstrede blant mannskapet kokketterte og latet som de var nervøse før sine middagsvakter, men imponerte stort når de til slutt sto ved grytene.
 
Den transatlantiske menyen var som følger:
 
Olette (Omelette á là Olé)

Formpannekakepizza (!) (OB)
 
Chili Con Carne med brune bønner (HOF)
 
Pasta Carne Tomatas (HOF)
 
Capo Verde Lapskaus (HOF)
 
Pasta Harbonara (HOF)

Monkey Boy‘s Falafel (ØT)

Risgrøt á là Ejdern med old-school pletter til dessert (ØT)

Tømmermannspai (ØT)

Suppe “No name” med pannekaker (ØT)

Ovnsbakt (b)oksekjøtt servert på en rotfruktspurréseng, hånddandert med tørrstekt chorizo (HCG)

Linselusgrøt servert i en resterotfruktspurréseng, med håndknuste krutånger (HCG)

Piri Piri Pasta (HCG)

Carbonara dandert på en seng av pasta (JHH)

Ejderns rotfrukkjelleropprydningssuppe (JHH)

Tomatiserte tomater ført i Penne av Ole (JHH)

Stenovnsbakt pizza mucho originale (JHH)
 
Når det gjelder størrelsen på brødene vil jeg i all ydmykhet si at jeg og Jon Håkon vant, og jeg tror kanskje at for å være helt ærlig var mine litt større. Det var forresten en nyhet jeg fikk akkurat i det jeg slo Ole i sjakk, et lite øyeblikk da følte jeg at jeg var en vinner.
 
Men hverdagen kom fort. Etter å ha krysset en uke vurderte vi å falle av mot Fortaleza i stedet for å dra til Fernando de Nornonha, tanken på å krysse opp mot vinden i en uke til var litt fristende, men så dreide vinden endelig litt mer østlig og vi kunne endelig gå mer sør. Vi heiste mer klut og håpet febrilsk på at vinden skulle holde seg. Det gjorde den (nesten da).
 
Etter 17 dager til sjøs fikk vi endelig en morgen land i sikte.
 
Dryland! It wasn´t a myth.



Kommentér

Ditt navn:

Kommentar:

Vennligst tast in koden nedenfor:

 

_

_

-

_

_

_

_

_

_

Goid morgen!

_

_

_

_

Klikk på bildet for å se bildeserie med store bilder...

-

_

_

Vi likte ikke Praia noe særlig

_

-

Et sjeldent øyeblikk.

_

8 timer på vakt i regnet gjør sitt

_

_

_

_

_

_

_

Ekvator!

_

_


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

Satelittelefon!
Vi har fått oss satelittelefon og har telefontid på søndager mellom 18.00 og 22.00 norsk tid. Ring oss (og bruk masse spenn) på 00881631639125. Ingen bekymringer dersom vi har glemt å skru den på takk :-)