11/11-08
Ejdern, mellom Sal og Boavista, Kapp Verde

Det gynger ikke på bilder.
La meg prøve å oppsummere litt: Sov siste natten jeg hadde igjen på hotellet og Hotel Central, selv om gutta hadde ankommet byen. Tenkte det var greit å få én siste natt i ordentlig seng, ordentlig dusj og ordentlig toalett. I natt hadde jeg min første natt ombord. Det var et helvete! Sover i en køye under Emil, som er akkurat litt kortere i høyden enn det hoftene mine er i bredden. Jeg må finne opp en helt ny teknikk for å snu meg enn den jeg er vant til fra mitt normale liv. Rundt ørene mine var allverdensrare lyder; en fantasisymfoni bestående av knirk, krak, dunk, bølgeskvulp, pust og snork. Det ville vise seg at en sag av alle ting, spilte førstefiolin.

En gang utpå morgenkvisten begynner den å knirkskrape noe helt hinsides. I halvsøvne trodde jeg det var vekkerklokken vi hadde satt til vekking, og jeg lå og ventet på at noen av de fastboende skulle ta ansvar. Det skjedde aldri. Etterhvert kom jeg til at den spisse og skjærende sagknirkskrapingen (som jeg ennå ikke visste var en sag) måtte komme av køybunnen min. Under køya er det nemlig masse plass til lagring, og lokket er altså fundamentet min madrass og kropp hviler på. Jeg stod opp flere ganger for å prøve å rette på plankene – min konklusjon var at lyden måtte komme av hvordan trykket av min kropp ble forddelt over bunnen. Jeg lå lenge, lenge og vrede meg frem og tilbake for å finne optimalt trykk, både ved å ligge høyt oppe i sengen, langt nede, ute ved sengekanten, inne ved veggen, på ryggen, magen og prøvde å finne ut om det på en eller annen måte kunne være forskjell på min høyre og venstre side av kroppen. Hver gang knirkskrapingen ga seg trodde jeg at jeg hadde funnet riktig posisjon, og overtrøtt og lykkelig fant jeg gang på gang ut at jeg tok feil. Skrapknirkingen fortsatte sin monotone alarm – en høy halvtone opp, en høy halvtone ned. Kontinuerlig. I det uendelige. Ved frokosttider fikk jeg vite at den særdeles terroriserende lyden altså kom fra en helt vanlig sag. Den henger fremme i piggen (fremst i båten. Altså ikke i nærheten av min køye. Harald hadde tidligere forbannet den flerfoldige ganger. Men han visste hvertfall hvor lyden kom fra og hva han kunne gjøre for å få den til å slutte. Kineserne har vanntorturmetoden, Ejdern har sagknirkskraptorturmetoden. Det de det verste jeg har opplevd.

Da jeg tidligere lå der og ikke fikk sove i min lille, ekstremt trange køye, vandret tankene mine til de hundretusenvis av afrikanske slavene som tidligere ble stuet i båt fra Kapp Verde til det forgjettede land. jeg har alltid forestilt meg at hadde det vært meg som ble stuet slik, ville jeg fått klaus av å ligge sånn som de gjorde, tett i tett under dekk, lenket fast i hverandre der i varmen. Tvangstankene mine tok meg med dit og jeg holdt flere ganger på å gå inn i panikkens første fase. Hadde noen fjernet madrassen min og lenket meg fast til Emil, tror jeg opplevelsen hadde begynt å ligne. Heldigvis for meg er jeg et fritt menneskepå ferie. Mine tanker går ut til alle de triste menneskeskjebnene og ødelagte livene. R.I.P. I kveld er jeg mentalt forberedt på hva som venter. Jeg er fremdeles kjempetrøtt, og for første gang i livet mitt gleder jeg meg ikke til å skulle legge meg for å sove.

Jeg kunne fortalt om hvordan mine nye chartervenner og jeg i går stod og speidet etter seil i horisonten, hvordan vi alle åtte prøvde å vinke ut til Ejdern med samtlige armer, hvordan filmkameraene var klare til bruk, hvordan jeg og to av kara stupte ut fra den to-tre meter høye fiskebryggen for å svømme ut til Ejdern, hvordan de to kara måtte snu fordi han ene ikke kan flyte, ble redd for bunnen og synes det ble for langt ut til båten. Hvordan ejderngutta stupte utfra båten for å ta meg svømmende imot, hvordan jeg fikk fire våte klemmer i havet utenfor Santa Maria et sted, hvordan alle ble med meg tilbake til hotellrommet og fikk seg en etterlengtet dusj og barbering, hvordan vi senere på kvelden møtte familiene 1 til 4 + romnummer 206 og spiste velkomst-/avskjedsmiddag, hvordan samtalen enda senere gikk med et norskdansk eiendomsspekulantpar, hvordan vii do på det største utestedet og danseødela for de tøffeste, lokale gutta når de skulle utføre samba i linedans for 8. gangen den kvelden, hvordan vi knuste dem i twisting da det ble spilt Jive Bunny, hvordan svetten rant, hvordan gåturen hjem var, hvordan ettersamlingen på Ejdern tedde seg, hvordan jeg var hjemme femhalvseks om morgenen uten å ha med sjokoladen jeg hadde lovet til den søte jenta i resepsjonen, hvordan dette ikke gjorde noe da hun uansett hadde sluttet kl. 23, hvordan jeg måtte stå opp kl. 10 med altfor lite søvn, hvordan jeg fikk et kyss på hvert kinn allikevel da jeg sjekket ut, hvordan jeg måtte bære fire store bagerog en svær pappeske til Ejdern, hvordan Emil heroisk kom og hjalp meg, hvordan jeg endelig mønstret på og at jeg nå sitter i mørket på dekk med uvant, sterkt nattelys fra en full måne og skriver beretninger hjem utenfor øya Boavista med en hodelykt på etter mitt aller første legg som varte i seks timer, men det gjør jeg ikke.

Les mer om Håkons aleneuke her:
Dag 1 og 2
Dag 3 og 4
Dag 5 og 6



Kommentér

Ditt navn:

Kommentar:

Vennligst tast in koden nedenfor:

 

Dette betyr faktisk: "Her kan du handle fisk"

_

Flørt med kamera.

Reorganisering av Håkons 63 kilo.

Klikk på bildet for å se bildeserie med store bilder... (Gaver og handler med "sambaene")

_

_

_

_

Utsikt fra massasjebenken.

Hotellet.

Sultemåltidet som utviklet seg til en fødselsgatefest.

Håkon legger opp bukser for første gang.


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

Satelittelefon!
Vi har fått oss satelittelefon og har telefontid på søndager mellom 18.00 og 22.00 norsk tid. Ring oss (og bruk masse spenn) på 00881631639125. Ingen bekymringer dersom vi har glemt å skru den på takk :-)