Nattlig angrep
Turen fra Las Palmas til Perto de Mogan skulle i utgangspunktet være en koseseilas, noe den i all hovedsak var. Man livet på havet byr stadig på overraskelser.

Harald hadde dratt for å møte Ida på flyplassen og dratt direkte til hotellet de hadde bestilt rom på i nærheten av Puerto de Mogan. Mannskapet på seilasen bestod derfor av Jon-Håkon, Thea, Ole og meg selv (Emil altså). Etter at vi dro fra Las Palmas rundt kl. 20.00 UTC spiste vi middag og Ole og jeg gikk på vakt noe tidlig for å la turtelduene få sove litt. Vi var slitne etter en lang jobbedag og satt to rev for å få en rolig seilas sørover. Langs øyene dannes såkalte akselerasjonssoner på grunn av vinden som kommer nedover fjellene og møter vinden over havet og kan fort legge på 10-15 knop i jevn vindstyrke. Vinden økte og med to rev gjorde vi fortsatt jevnt 6-7 knop og så til og med åtte tallet på et tidspunkt ved hjelp av litt medstrøm. Etter en vakt på 5-6 timer der Ole og jeg hadde snakket om alt mellom himmel og jord, hadde vinden begynt å løye. Ejdern hadde tilbakelagt nærmere 40 nautiske mil og det var bare 15 nautiske igjen. Vi håpet i alle fall på å få noen timers søvn før vi ankom Puerto de Mogan.

Det ble etterhvert nesten helt vindstille mens Ejdern lå og vugget meg og Ole i søvn et lite stykke utenfor sørkysten av Gran Canaria. Plutselig bråvakner vi av frenetisk risting i dørhåndtaket til banjern og Theas paniske stemme om at det kommer en båt rett mot oss. Jeg tror vi holder på å bli rent i senk og at vi må slå eller jibbe, eller rett og slett gå fra borde, så jeg hopper ut av køya tett etterfulgt av Ole, som i bråvåkninga har skallet i senga, river med meg vesten og stormer opp på dekk i bare boksern mens jeg slenger redningsvesten over skuldrene. Jeg blir møtt av en lyskaster midt i ansiktet fra en stor og tilsynelatende rask båt som fosser frem og legger seg parallellt med oss kanskje 10 meter unna. Den kraftige motoren bråker og det er mye kauking på spansk og de lyser oss mer i ansiktet, og på baugen der det står Ejdern med store sorte bokstaver. Vi skjønner lite men det ser ut som en kystvaktbåt på størrelse med en av våre redningsskøyter. Ole prøver å kommunisere med dem på VHF, men også der er det ikke engelsk som er det beste språket. De vil vite hvem vi er og hvor vi skal. Vi skjønner til slutt at de vil ha oss bort fra området og ber oss starte motor. Det gjør vi så fort som fy og motrer et stykke ut fra land. Vårt besøk forlater oss like fort som de kom og vi skjønte aldri hva problemet egentlig var. Kartene markerte ingenting og andre folk vi snakket med senere hadde heller ingen god forklaring. Ole og jeg gikk og la oss og fikk senere høre av Jon Håkon at de hadde fulgt etter oss litt på avstand en stund, men da vi sto opp lå de ca. 2 nautiske mil lenger ute med et helikopter svevende over samme sted over en veldig lang periode.

Resten av turen gikk rolig for seg og det ble en fin dag med sol og rolig seilas. Det var ganske deilig å seile i sola igjen selvom det gikk veldig seint. Da vi entret innseilinga til marinaen ble vi møtt av ivrig vinking fra Harald og Ida. ikke lenge etter satt vi alle på kafé for å ta en matbit. Vi hadde ikke sett Ida på to måneder og det var utrolig godt å se henne igjen. Armen hennes hvilte lett på den gravide magen og jeg kunne ikke annet enn å smile. Gravide kvinner stråler. Jeg gleder meg til å bli filleonkel.



Kommentér

Ditt navn:

Kommentar:

Vennligst tast in koden nedenfor:

 

_

Besøk 2!

Middagslaging i Puerto Mogán.

Klikk på bildet for å se bildeserie med store bilder...

_

Postmann!

Havna i Las Palmas

_


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

Satelittelefon!
Vi har fått oss satelittelefon og har telefontid på søndager mellom 18.00 og 22.00 norsk tid. Ring oss (og bruk masse spenn) på 00881631639125. Ingen bekymringer dersom vi har glemt å skru den på takk :-)