Ro og harmoni i Kinsale
Mens Ole og Harald løp rundt for å dekke reklamefestival i Kinsale og dermed sørge for noen sårt tiltrengte kroner til reisekassa opplevde Jon-Håkon og jeg på sin side en litt en litt annen side av Kinsale. Det var hverdagen som skulle nytes. Når man opplever så utrolig mye som man gjør på en slik tur som dette er det godt å ha noen dager der man får tid til å stelle med de små tingene og få litt tid til å reflektere over den siste tids opplevelser. Samtidig var det nok å ta tak i for å pleie en 114 år gammel dame før vi skulle ta det store hoppet sørover.

Det var grått og vått. Byen Kinsale ble utforsket på nært hold mens Jon-Håkon og jeg rotet igjennom smågater på jakt etter gass til komfyren, skipsutstyr, bøker, varmt undertøy osv. Det ble brukt mye tid på brygga der vi ble kjent med andre langtur-seilere, blant annet Andrè på Glip som også skal nedover til Kapp Verde. Ved siden av langtur-seilerne ble det mye prat med de lokale som beundret Ejdern. De simpelten elsker gaffelriggede båter i Kinsale og ute i havna lå det til og med en Colin Archer som heter Lista. Skøyta ble hentet til Irland ifjor fra Fredrikstad og da vi var på Howth hadde vi fått høre om henne av en av de gamle ringrevene på redningsskøyta som var stasjoner på Howth.Brygga bydde også på overraskelser med at det til tider kokte av småsild og etterfølgende makrell. Fire store ble lett trukket ombord og dette var første fiskefangsten etter at vi forlot Norge. Det smakte godt med litt sjølig innslag i kostholdet.

Men mest tid brukte vi kanskje i båten. Vår store etappe sørover skulle ta oss langt til havs, og det var derfor viktig å være godt forberedt. Jon-Håkon fordypet seg i motoren og det elektriske anlegget, mens jeg kastet meg over kartene for navigasjonsplanlegging. Jeg måtte også å bli skitten på henda med en sårt tiltrengt overhaling på do-pumpa. Kveldsaktivitene var sikret ved at et hotell i nærheten spredte sine livgivende trådløse internettbølger langt utover, og dermed muliggjorde gratis surfing 24 timer i døgnet. Ute, under bomteltet, med regnet plaskende ned, fulgte vi med på værmeldinger, skrev mail og Jon-Håkon brukte mye tid på Skype for å snakke med venner og kjære hjemme i gamlelandet. Lørdagskvelden var som en rolig TV-kveld i Oslo med pizza og PCen som substitutt for TVen. På programmet stod Youtube.com som serverte sketsjer fra Lille Lørdag, Åpen Post og Mad-TV og liknende. Lattern satt løst, og sitatene ble godt imitert i dagene som fulgte. Det var godt å ta det litt rolig.

På søndag var hele mannskapet igjen samlet. Det en sliten/opplagt gjeng som gjorde de siste forberedelsene til å hoppe av Irland slik at vi endelig kunne sette kursen mot varmere breddegrader.

Kommentér

Ditt navn:

Kommentar:

Vennligst tast in koden nedenfor:

 


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

RIP Tøybøtte Anna
Yndlingspøsen. Godbøtta vår. Tøybøtte Anna forsvant på havet. Det er ikke viktig hvem det var. Men det var Emil. Vi tror kanskje de hadde et forhold og at Emil tok en Tangvald.

Posisjon 29.09
kl. 23.30 UTC:

32 grader og 44 minutter nord.
16 grader og 42 minutter vest.

Klikk på bildene for å lese hele artikkelen.