Mull of Kintyre, Nordkanalen og Irskesjøen.
Havområdene mellom Skottland, Irland og England er preget av sterke tidevannstrømmer og det å runde Mull of Kintyre omtales av mange som Skottlands variant av Lista, med mye bølger og sterke vinder. For oss var det som Kapp Horn.

Etter å ha sagt farvel til Alison og Alan i Oban satte vi kursen ut Sound of Kerrera for å gjøre et hopp til Dublin. Mellom oss og Irskesjøen lå Nordkanalen og rundingen av Mull of Kintyre. Alison og Alan hadde advart om at rundingen kunne være meget ubehagelig dersom man ikke timet det riktig, og hadde hjulpet oss å beregne når vi burde runde. Vinduet var bare 4 timer og kom bare to ganger i døgnet. Men det skulle bli en utfordring å i hele tatt komme seg frem til runding. Den gode vinden vi hadde hatt i starten forsvant, og motstrømmen satt inn, så da var det bare å kaste anker. Tiden gikk og vi fikk medstrøm igjen, men motvind, så motstrøm og ingen vind, så medstrøm og motvind, så motstrøm og ingen vind. Snittfarten vår lå på under en knop i riktig retnig. Det kunne ta sin tid å komme seg til Dublin.

Så begynte vi å se krusninger på vannet og gradvis begynte vinden å bygge seg opp, men det samme gjorde bølgene. Vi måtte ta et rev og det ble lite søvn for de som ikke var på vakt der vi stanget mot bølgene. Vi nærmet oss runding med god fart, men hadde bare tiden og veien for å nå tidevannsvinduet. Vi satte ut i Nordkanalen og merket hvordan de store dønningene kom rullende rett inn fra Atlanterhavet i vest. Så kom medstrømmen. GPSen viste 6 knop, 7 knop, 8 knop, 9 knop, 9.3 knop. Vi fosset avgårde godt fra land men stangende mot bølgene. vi gikk godt klar og klarte en flott runding før motstrømmen igjen satte inn. Da var vi godt inne i Firth of Clyde. Vinden nærmest døde, vannet ble flatt, og noen unnet seg til og med bad i hygiens tjeneste.

Etter 2 døgn hadde vi endelig rundet Mull of Kintyre og var det bare å seile nedover Nordkanalen og inn i Irskesjøen. Men vi fikk motstrøm med svak vind, og medstrøm uten vind, og beveget oss knapt fremover. Det var som å seile i gjørme. Etter et nytt døgn var vi lei av å ikke bevege oss fremover. Vi hadde dessuten en tidsfrist å forholde oss til. En av mannskapet måtte hjem i begravelse, og vi måtte få ham i land i Dublin innen mandag formiddag. Slukøret fyrte vi opp motoren og satte kursen for den irske hovedstaden. Ca. 20 nautiske mil unna mente vi at vi hadde god tid og heiste igjen seil. Men det hadde blåst opp til stiv kuling, og vi seilte derfor kun på fokka inn mot Dublin. Det rullet godt nede i båten og flere av mannskapet merket det på magen. Det var fristende å fyre motor igjen, men Ejdern liker bedre å seile enn å bli dyttet av en propell og turen inn ble derfor ubehagelig for mannskapet, men ikke for den gamle damen. 315 nautiske mil etter at vi satt ut fra Oban og ganske slitne ankom vi Dublin kl 9 om morgenen etter 4 døgn i sjøen. Vi var et godt stykke nærmere å kunne sette ut på det store havet og sette virkelig sette kursen sørover.

Kommentér

Ditt navn:

Kommentar:

Vennligst tast in koden nedenfor:

 

_

_

Flørt med kamera.

_

_

_

_

_

_

_

_

_

_

_

Klikk på bildet for å se bildeserie med store bilder...

En underlig farkost.

_

_

_

_

Den halvnakne kokken lagerdynegrøt.

Et sjeldent øyeblikk.

_

_

_

_

_

_

_

_

_

_

_

_


Jordomseiling
i antikvitet
Ejdern er en svensk losskøyte fra 1894 som for tiden er på langtur mot Brasil og sydligere breddegrader.

Satelittelefon!
Vi har fått oss satelittelefon og har telefontid på søndager mellom 18.00 og 22.00 norsk tid. Ring oss (og bruk masse spenn) på 00881631639125. Ingen bekymringer dersom vi har glemt å skru den på takk :-)